borderenaiko

Str: Middels
Aktivitetsbehov: Meget stor
Pelslengde: Langhåret
Behov for pelsstell: Lite
Mankehøyde: Hannhund 53 cm, tispe noe mindre
Første standard: 1976
Opprinnelse: Storbritannia
Opprinnelig bruksområde: Gjeterhund
Vanlig levealder: 12-15 år

Border collien har eksistert i århundrer i grensetraktene mellom England og Skottland, der den har vært en ren såkalt working collie, altså en arbeidshund. Rasen er uten tvil verdens mest benyttede gjeterhund, og dertil den dyktigste og mest allsidige. Overalt der det drives med sau er border collien en selvfølgelig medarbeider. Rasen har helt fram til de seneste tiårene blitt avlet kun med tanke på bruksegenskapene. Den har spesielt lett for å lære, er oppmerksom og uredd, og har en meget rask oppfatnings- og reaksjonsevne.

Som gjeterhund er border collien uovertruffen. Mens andre gjeterhundraser er "spesialister" på sine områder, alt etter hvilke oppgaver og forhold de ble avlet frem for, behersker border collien alt som har med gjeting å gjøre. Den er født med et instinkt til å samle flokken og drive den mot eieren, noe som gjør den godt egnet til arbeide både på flatt, oversiktlig terreng, og i mer ulendt fjellterreng. Den jobber godt på egen hånd, og kan uten problemer sendes inn i et uoversiktlig terreng, og vil da samle dyra som finns der, og drive dem mot eieren.

Som nevnt tidligere jobber border collien godt på egen hånd. Dette krever at den har evnen til å tenke selv. Nettopp dette aspektet med gjetingen har vært et ledende element i utviklingen av intelligensen til denne rasen. Som gjeterhund er dette en uvurderlig egenskap, men i dagens moderne samfunn blir ikke alltid dette satt pris på. Border collien kommer ofte i trøbbel grunnet sin evne til å være selvstendig, og enhver som skaffer seg en hund av denne rasen må være klar over at den først og fremst er en arbeidshund. Noen skjødehund blir den aldri.

Rent generelt: Border collien er ikke et kjæledyr, den er en arbeidende gjeterhund. Border collien er det nærmeste man kommer en arbeidsnarkoman når det gjelder hunder, og de må å ha en jobb å gjøre. Hva denne jobben består av er mindre viktig, og det trenger slett ikke være gjeting. Borderen trives godt også med lydighet, bruks og agility. Det som imidlertid er viktig å være klar over er at dersom Border collien ikke får noe å jobbe med, vil den mest sannsynlig bli ekstremt destruktiv. Den vil da selv finne seg arbeid, og det den ender opp med er ting vi mennesker helst ikke vil den skal gjøre, f,eks:

Gjete barn, biler, sykler eller hva annet som rører på seg.
Grave opp hagen.
Tygge i biter alt den finner i huset eller på gårdsplassen.
Bjeffe på alt som rører seg Det er derfor viktig at alle som tenker på å skaffe seg Border Collie er klar over at denne rasen krever mer av eieren enn de fleste andre raser, både når det gjelder oppmerksomhet, mosjon og mental stimulans. Border collien er sannsynligvis en av de mest intelligente hunderasene i verden, noe som utrolig nok kan utgjøre et stort problem for dens eiere. Den vil lære seg ting på egen hånd som eieren ikke er interessert i at den skal kunne, og slike adferdsmønster er senere vanskelig å bli kvitt. Samtidig er det også denne overlegne intelligensen som har gjort border collien til den mest brukte rasen i stort sett alle typer hundesport.

Når det gjelder sydom er border collien hverken særlig bedre eller verre enn andre sammenlignbare raser. Hofteleddsfeil er ganske vanlig. Visse typer øyesykdommer kan også forekomme.

Border collien er en ekstremt aktiv hund, og den har blitt for mye for mang en eier. Derfor: vær sikker på at det er en slik hund du vil ha før du skaffer deg en border collie.

I de senere år har rasen fått utarbeidet standard, ble anerkjent av Kennel Club i 1976, og deltar på utstillinger. Det er imidlertid viktig å passe på at border colliens unike arbeidsegenskaper blir tatt vare på, og ikke må vike for en ensidig eksteriøravl.

Hodet skal ha passe bred skalle uten fremtredende nakkeknøl. Flate kinn, markert stopp som deler hodets lengde i to like lange deler, sort nesebrusk.

Øynene er vidstilt, middels store, ovale og brune. Ørene vidt plassert, middels store, tipper forøver. Saksebitt.

Halsen skal være lang, kraftig og svakt buet. Kroppen er rektangulær uten å være lang. Bred, kraftig og muskuløs rygg, svakt hellende kryss. Rommelig brystkasse, lett oppknepet buklinje. Rette for- og bakben, god benstamme, godt tilliggende albuer, god vinkel mellom skulderblad og overarm. Brede og muskuløse lår. Godt vinklet i kne- og haseledd. Border colliens poter skal være hvelvet, sluttet og sterke. De peker rett fremover og har kraftige tredeputer.

Halen er lavt ansatt, bæres sabelformet og skal nå til hasespissen. Når hunden er i aksjon kan halen løftes høyere enn rygglinjen, men må aldri bæres over ryggen.

Bevegelsene er typiske for rasen. Frie og meget jordvinnende. Ofte, spesielt under gjeterarbeid, er kroppsstillingen lav og smygende med senket hode, øynene hypnotisk stirrende mot sauen og halsen strakt fremover.

Det er to varianter av pels: 1) moderat lengde, og 2) glatt. Begge skal ha tett, passe tykk dekkpels og tett og bløt underull. Type 1. skal ha man, bukser og faner, mens hodet, fremsiden av forbena og bakbena fra hasen og ned skal ha kort pels. En rekke farger er tillatt, kombinert med hvitt. Sort og hvitt foretrekkes. God pigmentering.

Mankehøyde: hannhund 53 cm, tispe noe mindre.

Noen sykdommer er mer vanlig hos bc enn hos andre raser.
Valper etter syke eller ikke undersøkte foreldre kan ikke forsikres mot alle sykdommene,
For i kull etter slike foreldre er det større sjanse for at valpen blir syk enn i andre.

Skjelettproblemer

Det finnes en rekke av skjelettsykdommer som en rakstvoksende, middels stor hund som en border collie kan rammes av:

Hofteleddsdysplasi (HD)

HD er en arvelig utviklingsfeil i hofteleddet.
Det som skjer er at hofteskålen og lårhodet ikke passer helt sammen.
HD deles opp i fem grader der
A og B er fri
C er svak
D er middels
E er sterk

En hund med svak HD vil sjelden vise sterke symptomer og vil kunne leve et tilnærmet normalt hundeliv. Selv en hund med sterk grad av HD kan leve et langt og lykkelig hundeliv.
Men den må få regelmessig mosjon i passelig mengde og ikke blir for tykk.
En hund med HD bør ikke utsettes for store belastninger som trekk og kløv.

Albueleddsartrose (AA)

Dette ligner mye på HD men feilen er i albueleddet.
I verste fall blir hunden ordentlig halt.
Også i dette tilfelle er det snakk om en arvelig faktor, og hunder
Med tydelige smerte eller forandringer i albueleddet bør IKKE brukes i avl.

Osteochondrose (OCD)

Dette er en annen feil i kroppens ledd som ofte gir symptomer når hunden er mellom 4 og 8 måneder gammel. Brusken i leddet blir fortykket eller deler av den løsner. Hunden må kanskje opereres for å fjerne løse bruskbiter.
Sitter problemet i skulderleddet er operasjonen enkel og de fleste blir haltfrie resten av livet.

Øyesykdommer

Borderen kan få flere ulike øyesykdommer. Flere av sykdommene kommer snikende med årene, så dersom du ønsker å gardere deg så godt som mulig, må du passe på at foreldrene til din nye valp har øyelysningsattester som ikke er eldre enn ett år.

Progressive retinal atrofi (PRA)

Gradvis vil hunden få dårligere og dårligere syn fra den er rundt fem år gammel, og den vil til slutt bli blind. Det første man oppdager er at den blir nattblind. Veldig få border collier har PRA, men når den skulle dukke opp, vil ikke bare den syke hunden, men også dens kullsøsken, foreldre og tidligere produsert avkom tas ut av avl i håp om å bekjempe utbredelsen av sykdommen.

Collie eye anomaly (CEA)

Sykdommen skyldes en feil i utviklingen av strukturene i bakre del av øyet.
CEA deles opp i fire:
1. Chorioretinal dysplasi (CRD)
2. Colobom
3. Retinaløsning
4. Intraokulær blødning

Arvegangen er ikke helt kjent, men valpene kan undersøkes ved 7-8 ukers alder, og friske valper vil aldri utvikle alvorlige grader av CEA.

Katarakt

Denne sykdommen kalles også grå stær, da den fører til en blakking av øyets linse.
Samtidig som man øyelyser for PRA blir hunden også sjekket for katarakt.

Border collie er et arbeidsjern utennom det vanlige

En border collie er et arbeidsjern utenom det vanlige og den har aldri vært tenkt som en ren selskapshund. Den kan bare bli en trivelig familiehund dersom du bruker mye tid på hunden din…..

Valpeshow: Selv om de færreste border collier vil bli stilt ut her i Norge, kan det være morsomt å delta på valpeshow. Dette er også en god sosialisering for din hund. Valpeshow er hyggelig, uoffisielle arrangementer der du kan vise frem din håpefulle når den er mellom 4 til 9 måneder gammel. Hunden vil bli vurdert både med tanke på mentalitet, bygning og bevegelser.

Ustillinger: Ustillinger arrangeres over hele landet, men du får ikke stilt din border collie med mindre den har oppnådd minst 90 poeng på gjeterhundprøve i minst to forskjellige år.
Mange som konkurrerer på toppnivå med sin border collie innen brukshund, agility og lydighet og som trenger en utstillingspremiering får å bli brukschampion, tar ofte turen over grensen til Sverige. Der kan man stille border collier på de internasjonale utstillingene, men bare disse.

Gjeting og gjeterhundprøver: En god gjeterhund skal både hente, holde samlet og skille ut enkeltdyr fra flokken. Alle disse egenskapene og flere blir vurdert på en gjeterhundprøve. Dersom du har anskaffet deg en border collie, bør du oppsøke den nærmeste lokale gjeterhundprøven, selv om du ikke skal bruke din hund på gjeting. Men det er greit å vite hva rasen opprinnelig ble avlet frem til, for det er border colliens gjeterhundegenskaper som også gjør den godt egnet til andre brukshundaktiviteter.

Fullstendig regelverk for gjeterhundprøver finner du på www.nsg.no.
Prøvene er delt opp i tre klasser. Den laveste klassen er kl.1, den høyeste er kl.3. på de lokale distriktsprøvene, kl.1, er det minst 100 meter fra der fører slipper hunden til der sauene står. Hunden skal løpe ut og hente sauene, og på veien inn til føreren skal den drive saueflokken gjennom en port, inndrivingsporten, som har en åpning på 6 meter. Hver saueflokk er på 4- 6 dyr. På plassen skal det også være en kve på 4 x 2 meter.

Når hunden løper ut for å hente sauene, må den springe i vid bue slik at sauene ikke blir skremt unødvendig. Hunden skal nærme seg saueflokk på motsatt side av der fører står. Første porten er mellom saueflokken og fører. Alle sauene skal igjennom denne. Neste port skal passeres ved at hunden driver sauene igjennom porten, fra fører. Gjennom den tredje porten skal hunden drive sauene etter fører. Så skal alle sauene inn i kveet. I høyre klasser skal hunden også skille ett eller to merkede dyr ut fra flokken.
Dommerne gir poeng alt etter hvordan sauene går gjennom løpet, hundens evner til å konsentrere seg om arbeidet og til å regulere trykket på sauene etter behov.

Lydighet: Lydighet danner grunnlaget for alle andre konkurranser med hund, og lydighet er også en egen konkurransegren. Border collien er en rase som er meget lettlært og som gjerne vil gjøre sitt beste. I dag dominerer border collien de høyeste klassene på lydighetskonkurransene.

Agility: Agility er en hinderløype som hunden må forsere i riktig rekkefølge og på riktig måte. Hunden må hoppe balansere, løpe igjennom og det er slalåm med pinner. Målet er å komme seg igjennom banen fortest mulig uten å bli disket og uten mange feilpoeng. Også innen agility er border collien ofte på seierspallen. Du må ha tre opprykk i en klasse for å bli flyttet opp i en høyere klasse.

Flyball: Dette er en populær sport i utlandet. Sporten kommer fra USA og består av to lag som hver består av fire hunder. hver hund må hoppe over fire hinder for å komme til en maskin som skyter ut ballene. Hunden tråkker på utløseren, ballen kastes ut og målet er at hunden plukker opp ballene og gir disse til eieren raskest mulig. Border Collien er også
Veldig god innen denne hundesporten.

Regningshund: Mange border collier brukes som redningshunder. Hunder som leter etter mennesker om vinteren kalles lavinehunder mens hunder som leter ettersøkshunder. Hundene kan videreutdannes til ruinsøkshunder. Hunden godkjennes sammen med sin fører og må opp til regodkjenning annethvert år. A- godkjente hunder står på vaktliste og kan sammen med sin fører bli utkalt til søk på tids varsel.

Piczo